Jaime Escalante passed away
Wednesday, March 31st, 2010
Jaime Escalante died this week.
A few weeks back we provided a link to a video of him. I also mentioned that I attended one of his seminars in Bolivia in 2003. Here is what I wrote about it the day after.
One of the things I wanted to do while in Bolivia was to meet Jaime Escalante. The film ‘Stand and Deliver’ (1988) was based on his remarkable results as a math teacher. Only earlier this year did I find out that he is Bolivian and that he has returned to his home country.
Today, I met him! He led a three hour long seminar on how to get more creativity into the class room. Two hundred teachers were spellbound.
Here is a more detailed account. It is in Norwegian so ask Google translate to present it in your favourite language.
Jeg selger popkorn!
Det er 18. juli, det er vinter. Jeg er i Syd Amerika, nærmere bestemt i Santa Cruz, Bolivia. Gateplakater har i flere dager annonsert et matematikkseminar ledet av Jaime Escalante. Escalante gjorde furore i California for noen tiår siden. Så stor furore at Hollywood laget filmen “Stand and Deliver” (1988) basert på hans prestasjoner i klasserommet.
21 år gammel bestemte han seg for å bli lærer. “Hvordan kan du drømme om å bli lærer?” var reaksjonen. “Du har ikke engang en dress!” Før seminaret starter, treffer jeg tilfeldigvis Escalante i heisen. Han har fremdeles ikke dress. Vindjakke, sixpence, og store briller er hans kjennetegn. Under armen har han en eske med terninger, tau, etc. “Vi skal leke i dag?” spør jeg. “Nei, jeg selger popkorn!” svarer han med et smil.
Nasjonal stolthet
Samme morgen ble Escalante stoppet i gaten av en ukjent. “Jeg bodde i California da De ble førstesidesoppslag i alle avisene. Jeg følte meg så stolt over å være bolivianer. La meg få lov til å trykke Deres hånd.”
“Når jeg blir introdusert i konferanser, i møter, som rådgiver til Unesco, etc., ønsker jeg ikke mine titler nevnt, bare at jeg er bolivianer. Der ligger min stolthet.”
“Vi i Bolivia, i motsetning til f.eks Mexico, importerer våre helter. Det er ingen grunn til det. I går døde Salsaens dronning i Cuba, og vi stoppet opp. Bolivia har mange flere musikkformer enn Cuba. Hva bryr jeg meg om Salsa når vi her hjemme har Cueca Chapaca, Taquirari, Morenada og Saya?”
Der oppe i Nord
Escalante starter med å fortelle om hvilke forhold han jobbet under som matematikklærer i USA. Majoriteten av elevene hadde meksikansk eller annen latinsk bakgrunn og fattigdom og kriminalitet var en del av deres hverdag. “I mine sytten år ved Garfield High School, gikk jeg i femten begravelser for elever drept i feider mellom bander.”
“De første tre månedene lærte mine elever ingen matematikk. Jeg måtte først lære deres språk.” Han gir en demonstrasjon av hvilket språk og holdninger han møtte. “En lærer må være en vulkan av energi,” sier han. Ingen av deltagene er i tvil om at hans energi er uforandret, til tross for at han har passert de sytti. I tre timer er vi trollbundet av hans skuespill, hans humor, hans erfaringer, hans teorier. Han praktiserer sine egne teorier. “Matematikk betraktes av mange som tørt og vanskelig,” sier han. Ikke i hans klasser eller seminarer.
En skole i skolen
“Eleven trenger ikke pugge definisjoner.” For å undervise brøk og prosent hakket Escalante appelsiner i småbiter med en machete. Han var så tøff i behandlingen av elevene at de trodde at han også tilhørte en bande. “De ga meg navnet Quino, senere Ciclón.”
“Her er en halv appelsin, 50 prosent eller 0.5. Det er best for deg at du lærer det, eller du må svare til macheten,” truet han. Neste dag stoppet han elevene i døren. Bare de som svarte rett på hans appelsinspørsmål slapp inn. “Rektor, du må gjøre noe med Escalante! Han følger ingen regler!” klaget mange. Escalante modifiserte en smule, alle elevene ble sluppet inn, men han delte rommet opp i grupper. “Du setter deg der, i karanteneavdelingen!” “For hvor lenge?” “Det er opptil deg!”
Mer enn sirkus
Escalante studerte sine elever og trådte inn i deres verden. Hvis de var borte fra skolen, fant han ut hvorfor. Han besøkte dem hjemme, han tvang dem til å undertegne kontrakter for deres egen læring.
Han var autoritær. “Din mor har alltid rett!” “Hvorfor?” “Fordi jeg sier det!”
Han brydde seg om dem. Han snakket deres spåk. Han tok dem alvorlig. Han ville de skulle lære matematikk. Han lekte ikke med macheter og appelsiner. “Brøkregning er en viktig del av aritmetikken. Forstår man den godt, er det lettere å lære seg algebra.” “Matematikk er å oversette. Fra det konkrete man kjenner, til matematikkens abstrakte språk.”
Escalante laget pappfigurer for å undervise algebra. Et lite kvadrat sto for tallet 1. Et rektangel med samme side, men samme høyde for den ukjente x. Et stort kvadrat var x kvadrert, og med farger introduserte han positive og negative størrelser. Ved siden av meg sitter en matematikklærer. Hun forteller at hun aldri har brukt konkrete hjelpemidler i sin undervisning. Det ser ut til å være normen i Bolivia. Undervisningsreformer og seminarer som dette prøver å endre kursen.
Pianoundervisning
Escalante spretter frem og tilbake i salen. Hans modeller går fra hånd til hånd blant deltagerne. Han viser hvordan man kan bruke fingrene til å gange med. “Hvor meget er 7 x 8?” Han bøyer tre fingre på venstre hånd og to på høyre. “To pluss tre er fem og tre ganget med to er 6, så 7 x 8 er 56.”
“Dess mer man spør, dess mer lærer man.” En deltager rekker opp hånden og vil vite hvorfor han bøyde tre og to fingre. “Hvor meget er 7 x 7?” Escalante bøyer tre fingre på hver hånd. “Tre ganger tre er ni, og to pluss to er fire. 7 x 7 er 49.” De bøyde fingre ganges, mens de ikke-bøyde legges sammen. “Da rektor en gang kom inn, spurte han hva vi holdt på med. Dette er en time i piano,” svarte jeg.
Holdninger
“Holdninger er for meg en viktig faktor. Viktigere enn fortiden, undervisning, penger, omstendighetene for suksess eller fiasko, og viktigere enn hva andre mennesker sier og gjør.” Besluttsomhet, disiplin og hardt arbeid, er hans oppskrift for suksess. “Det er tre typer elever. De raske, som fatter alt med en gang, de sene, og de slappe.” Han mener en lærers største utfordring er å få de slappe elevene til å jobbe.
Syd Amerikas første matematikkbok
“Jeg fant denne boken i London.” Projektoren viser forsiden av “Sumario Compendioso”, den første trykte bok i Amerika, publisert i Mexico City i 1556. En lærebok i aritmetikk basert på de innfødtes metoder. Han viser ganske raskt deres algoritme for multiplikasjon, før han kaster et blikk på klokken og innser at tiden er ute.
Han takker for vårt fremmøte, får en velfortjent applaus, og blir momentant omringet som en popstjerne. Jeg sitter på første rad og hører en dame innvitere han til sitt hjem. Andre ber om hans telefonnummer, mens de fleste danner en ikke-ordnet kø av pedagoger for å få hans autograf.
Etterord
Neste dag går jeg for å plukke opp mitt seminarbevis. Arrangøren forteller meg at Escalante hadde kommet med følgende hjertesukk etter seminaret. “Du skulle ha advart meg om at det var en gringo i salen, så jeg kunne ha ønsket ham velkommen på engelsk.”
